Religionens dimensjoner

Den rituelle dimensjonen:
Her er det først og fremst snakk om ulike handlinger, riter, de troende utfører knyttet til sin religion.

I hinduismen kommer den rituelle dimensjonen til uttrykk gjennom de tre frelseveiene: gjerningenes vei, innsiktens vei og kjærlighetens vei. Den rituelle dimensjonen i hinduismen handler om fest, meditasjon, tilbedelse og ofring. Ofte fører tilbedelse til sterke personlige erfaringer. Opplevelsesdimensjonen hører derfor nært sammen med den rituelle dimensjonen.

I Islam er pilegrimsreisen til Mekka et eksempel på en slik handling eller rite. Pilegrimsreisen finner sted i årets siste måned. Så lenge helse og økonomi tillater det bør alle muslimer gjennomføre en slik reise i løpet av livet. Pilegrimsreisen innebærer mange ritualer i tillegg til en stor offerfest i Mina. Et annet sentralt eksempel er bønnene, Salah. Bønnene skal bes fem ganger i løpet av ett døgn, og de fem periodene i lengde og de bestemmes, eller markeres, ved hjelp av solas posisjon på himmelen. De fem bønnene som bes er morgenbønnen som bes før soloppgang, middagsbønnen som bes etter at sola har passert sitt høyeste punkt på himmelen, ettermiddagsbønnen som bes når sola nærmer seg horisonten, kveldsbønnen som bes like etter solnedgang og nattbønnen som kan bes når som helst mellom kveldsbønnen og morgenbønnen.

Opplevelsesdimensjonen:
Det kan være knyttet sterke følelser til mange av ritene i en religion. Følelsene kan spenne fra gleden over Krishnas kjærlighet til frykt for straff etter døden.

I hinduismen er opplevelsesdimensjonen nært knyttet til den rituelle dimensjonen. Årsaken til dette er at tilbedelse kan føre til sterke personlige erfaringer.

Sufiene legger hovedvekten på opplevelsesdimensjonen i sin forståelse av islam. Det er derfor naturlig å trekke fram sufismen når vi snakker om denne dimensjonen i Islam. Religionen handler først og fremst om menneskets indre forhold til guddommen, mener de. Sufiene bruker sang, musikk og dans for å oppnå enhet med Allah.
Også pilegrimsreisen kan nevnes her. Etter å ha gjennomført pilegrimsreisen er opplevelsen av å stå i et globalt fellesskap ett av de sterke inntrykkene pilegrimene forteller om.

Den materielle og estetiske dimensjonen:
Den materielle dimensjonen bringes fram når tilbedelsen foregår i tempel og hinduer ofrer blomster eller frukt til guder. Også når det gjelder fortellingene om gudene bringes den materielle dimensjonen inn.

Moskeen med sin utsmykning og arkitektur utgjør en vesentlig del av denne dimensjonen innenfor Islam. Det vil her være naturlig å trekke fram religiøse bygninger av spesiell betydning, som for eksempel Kaban.
I tillegg knytter maten fasten til den materielle dimensjonen.

Fortellingsdimensjonen:
Fortellingsdimensjonen er viktig i hinduismen ettersom fortellingene om gudene og gudinnene fra hinduismens hellige tekster har viktige roller i forbindelse med tilbedelsen.

Sammen utgjør Koranen og Hadith de viktigste skriftene i Islam. Begge disse skriftene er en formidling av profeten Muhammeds budskap. Muhammed er den mest sentrale skikkelsen i islams fortellingsdimensjon.

Læredimensjonen:
Læren om gudene og verden, mennesket og frelsen utvikles på grunnlag av fortellingene. Læredimensjonen er mindre sentral i hinduismen enn den er i andre religioner, men den gir likevel en viss oversikt.

I Islams læremessige dimensjon står de sju trosartiklene sentralt:
1. Troen på Allahs enhet
2. Troen på Allahs engler
3. Troen på Allahs bøker
4. Troen på Allahs profeter
5. Troen på dommens dag
6. Troen på forutbestemmelse
7. Troen på livet etter døden

Hver av trosartiklene handler om viktige sider ved forståelsen av Allah i Islam. Trosartiklene handler om Allah selv. De dreier seg om hvordan han åpenbarer sin vilje og hvordan han styrer og dømmer verden.

Den etiske dimensjonen:
I hinduismen kommer den etiske dimensjonen som en naturlig følge av læredimensjonen ettersom læren har betydning for hvordan man mener mennesker bør leve.

Det vil være naturlig å nevne Hadith når man snakker om den etiske dimensjonen i islam. I Islam blir mange av de etiske reglene hentet ut fra fortellingene om profeten Muhammed. Profetens liv og lære skulle bli idealet for alle muslimer, og kanskje spesielt for den islamske statens lovgivning. Dette ble foreslått et par hundre år etter Muhammeds død. Samlingen som kom ut av dette fikk tildelt navnet Hadith. Hadith = fortelling. Hadith er organisert i emner, og hver fortelling har to ledd. I det ene leddet blir vi fortalt hvilke personer som har formidlet teksten fra Muhammeds tid og fram til samleren. I det andre leddet finner vi selve fortellingen.

Den sosiale dimensjonen:
Varnaene, de fire grunnleggende sosiale klassene, er en viktig del av hinduismens sosiale dimensjon. Disse varnaene fikk ulike sosiale roller i samfunnet. Prestene hørte til den øverste klassen og fikk den religiøse makten i samfunnet. Krigerne og herskerne hørte til den andre klassen. Disse fikk den politiske makten i samfunnet. Bøndene, håndverkerne og kjøpmennene hørte til den tredje klassen og fikk tildelt økonomisk makt til de næringsdrivende. I den fjerde og siste klassen fant vi tjenerne. Tjenerne hadde ingen form for makt. De var kun til for de andre klassenes skyld.

Alle tradisjonene knyttet til fasten i islam kommer innenfor den sosiale dimensjonen, men de virkelig store høydepunktene innen for denne dimensjonen er det å ta del i pilegrimsreisen eller rett å slett bare det å gå i moskeen.

Fantasy - et uttrykk for religiøs lengsel?

Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid?
Vurdere spørsmålet ut fra følgende påstand:”Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. Å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på.” (I.B: Neumann: ”Religion vender tilbake” Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke)

Personlig er jeg ikke enig i denne påstanden. Religion og fantasy trenger ikke nødvendigvis ha noe med hverandre å gjøre. Selv på 1200-tallet fantes det folk som var opptatt av fantasy til tross for at de var religiøse. De som er kristne i dag kan jo også like fantasy. Jeg tror ikke at det å lese fantasy nødvendigvis dekker det religiøse behovet hos folk. Det kan godt være at det gjør det hos noen, men selv mener jeg at religion og fantasy har lite med hverandre og gjøre.
Fantasy har ikke noen forklaring på hvorfor ting er som de er. De er sånn, sånn er det bare. Det er ingen grunn til at vi skal fundere over det overnaturlige i disse bøkene. Religion derimot, er mer som en unnskylding folk bruker for å kunne forklare de uforklarlige tingene i livet og i verden. De tingene folk lurer på, men som de ikke kan finne et direkte svar på.
Jeg leser ikke fantasy fordi jeg har en religiøs lengsel. Jeg tror ikke på noe spesielt, men jeg har heller ikke noe behov for det. Jeg leser fantasy fordi det er en måte for meg å ”rømme” fra virkeligheten på. Innimellom kan det bli litt mye rundt meg, og da kan det være godt å drømme seg bort i en verden hvor alt er lov og alt er mulig. En verden hvor man kan glemme alle bekymringene man sitter inne med. En verden fylt med magi og mystikk. Jeg ser på fantasy-filmer av akkurat den samme grunnen, selv om jeg foretrekker å lese. Da har jeg muligheten til selv å se for meg hvordan de ulike verdenene skal være.

The Worst Feeling...

Teksttolkning - Åpningsbønnen

Åpningsbønnen

I Allahs, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn
Lovet være Allah, all verdens Herre,
Ham, den Barmhjertige, den Nåderike,
Ham, Herren over Dommens dag.
Deg tilber vi, vi søker hjelp hos Deg.
Led oss på den rette vei!
Deres vei, som Du har beredt glede,
ikke deres, som har vakt Din vrede,
eller deres som har valgt den falske lei.

Jeg valgte denne teksten ettersom den er veldig sentral i Islam. I tillegg har den et greit budskap.

Teksten hører hjemme i Islam. Åpningsbønnen har en sentral rolle i religionen. I bønnene inngår sitater fra Koranen, deriblant brukes hele sure 1, åpningsbønnen (al-Fatiha). Den inngår altså i alle de fem bønnene som skal bes i løpet av døgnet. Offisielt kan man ikke si noe om når eller hvor teksten er blitt til ettersom Koranen regnes for å være evig og uskapt.

Teksten kan plasseres i den litterære sjangeren dikt. Åpningsbønnen er den første teksten i Koranen. Teksten er komponert ganske så rotete og kaotisk, men likevel får den fram budskapet på en grei måte. Det sentrale elementet i teksten er Allah som skal lede folket på denne rette vei.
Åpningsbønnen er en lovprisning til den ene gud, Allah. Meningen med teksten er rett og slett at mennesket skal lovprise Allah som skaperen og dommeren. Teksten blir nok ikke tolket så forskjellig i dag enn den ble før. Budskapet i teksten har nok ikke endret seg siden teksten ble til…

Bildetolkning

Jeg har valgt å tolke ”Livstreet”. Grunnen til at jeg valgt dette fordi jeg likte måten kunstneren har blandet den Bibelske verden med den virkelige.

Bildet hører hjemme i kristendommen. ”Livstreet” er en fasteduk fra Haiti, og den ble laget av Jaques Chery i 1982. Kunstneren har blandet den Bibelske verdenen med den virkeligheten folket på Haiti opplevde på denne tiden.

På bildet kan vi se den bibelske frelsehistorien med Adam og Eva, Jesu liv og død og til den nye himmel og jord. Vi finner altså både Adam, Eva og Jesus på bildet. Kunstneren framstiller alle tre som svarte personer.
Som vi kan se består bildet av tre vannrette og tre loddrette rekker som utgjør ni ruter. Hver av rekkene har sitt tema. De tre loddrette rekkene har temaene mennesket, Kristus og kirken. De tre vannrette rekkene har temaene mørke og vantro, Jesus som overvinner det onde og håp og løfte.

Dagslyset preger bildet. Jesus overvinner det onde, og håpet og løftet om paradis overgår mørke og fortapelse.
Kunstneren har brukt mye lyse farger, noe som kan representerer håp om at det gode skal overvinne det onde. I den nederste rekken har kunstneren brukt mørkere farger for at temaet mørke og vantro skal komme fram.


Bildet spiller på flere religiøse tekster. Dette kan vi se ved å ta en titt på hvert av de ni feltene bildet er delt opp i:

Felt 1 viser Jesus og verden. Ved siden av Jesus står tre menn og hakker i stykker jordkloden. Selv står Jesus mellom villdyr, bil og et hus. Bilen og huset kan symbolisere at også Jesus er fristet av det materielle.
Felt 2 viser flukt.
Felt 3 viser de ti bud og menneskerettene.
Felt 4 er det sentrale feltet i bildet. Dette feltet viser korstreet hvor Jesus er korsfestet. Korstreet er formet som et livstre, men livstreet har røttene sine i det ondes verden. I treet kan vi ser vi også en slange og frukt. Slangen henspiller seg på Moses som opphøyde slangen i ørkenen (Joh 3,14-5). I jorden kan vi se frø. Disse frøene er tegn på håp.
Felt 5 viser ondskapens makt.
Felt 6 viser Adam og Eva i paradiset.
Felt 7 viser tempelrensningen (Luk 19,45-46)
Fortellingen om Babels tårn ligger sannsynligvis under for felt 8. Her vises et hensynsløst klatresamfunn hvor de som er på toppen jobber for å gjøre tårnet enda høyere.
Paradistilstanden blir framstilt i form av et måltidsfellesskap i felt 9. Her sitter mennesker med forskjellig hudfarge rundt bordet sammen med Jesus og mottar håpets frukter fra paradiset.


Budskapet i bildet kan være håp om tilgivelse, at det gode skal overvinne det onde og at vi til slutt skal komme til paradis.

"Manic Depression" - Emilie Autumn

Song to the Siren