Religionens dimensjoner

Den rituelle dimensjonen:
Her er det først og fremst snakk om ulike handlinger, riter, de troende utfører knyttet til sin religion.

I hinduismen kommer den rituelle dimensjonen til uttrykk gjennom de tre frelseveiene: gjerningenes vei, innsiktens vei og kjærlighetens vei. Den rituelle dimensjonen i hinduismen handler om fest, meditasjon, tilbedelse og ofring. Ofte fører tilbedelse til sterke personlige erfaringer. Opplevelsesdimensjonen hører derfor nært sammen med den rituelle dimensjonen.

I Islam er pilegrimsreisen til Mekka et eksempel på en slik handling eller rite. Pilegrimsreisen finner sted i årets siste måned. Så lenge helse og økonomi tillater det bør alle muslimer gjennomføre en slik reise i løpet av livet. Pilegrimsreisen innebærer mange ritualer i tillegg til en stor offerfest i Mina. Et annet sentralt eksempel er bønnene, Salah. Bønnene skal bes fem ganger i løpet av ett døgn, og de fem periodene i lengde og de bestemmes, eller markeres, ved hjelp av solas posisjon på himmelen. De fem bønnene som bes er morgenbønnen som bes før soloppgang, middagsbønnen som bes etter at sola har passert sitt høyeste punkt på himmelen, ettermiddagsbønnen som bes når sola nærmer seg horisonten, kveldsbønnen som bes like etter solnedgang og nattbønnen som kan bes når som helst mellom kveldsbønnen og morgenbønnen.

Opplevelsesdimensjonen:
Det kan være knyttet sterke følelser til mange av ritene i en religion. Følelsene kan spenne fra gleden over Krishnas kjærlighet til frykt for straff etter døden.

I hinduismen er opplevelsesdimensjonen nært knyttet til den rituelle dimensjonen. Årsaken til dette er at tilbedelse kan føre til sterke personlige erfaringer.

Sufiene legger hovedvekten på opplevelsesdimensjonen i sin forståelse av islam. Det er derfor naturlig å trekke fram sufismen når vi snakker om denne dimensjonen i Islam. Religionen handler først og fremst om menneskets indre forhold til guddommen, mener de. Sufiene bruker sang, musikk og dans for å oppnå enhet med Allah.
Også pilegrimsreisen kan nevnes her. Etter å ha gjennomført pilegrimsreisen er opplevelsen av å stå i et globalt fellesskap ett av de sterke inntrykkene pilegrimene forteller om.

Den materielle og estetiske dimensjonen:
Den materielle dimensjonen bringes fram når tilbedelsen foregår i tempel og hinduer ofrer blomster eller frukt til guder. Også når det gjelder fortellingene om gudene bringes den materielle dimensjonen inn.

Moskeen med sin utsmykning og arkitektur utgjør en vesentlig del av denne dimensjonen innenfor Islam. Det vil her være naturlig å trekke fram religiøse bygninger av spesiell betydning, som for eksempel Kaban.
I tillegg knytter maten fasten til den materielle dimensjonen.

Fortellingsdimensjonen:
Fortellingsdimensjonen er viktig i hinduismen ettersom fortellingene om gudene og gudinnene fra hinduismens hellige tekster har viktige roller i forbindelse med tilbedelsen.

Sammen utgjør Koranen og Hadith de viktigste skriftene i Islam. Begge disse skriftene er en formidling av profeten Muhammeds budskap. Muhammed er den mest sentrale skikkelsen i islams fortellingsdimensjon.

Læredimensjonen:
Læren om gudene og verden, mennesket og frelsen utvikles på grunnlag av fortellingene. Læredimensjonen er mindre sentral i hinduismen enn den er i andre religioner, men den gir likevel en viss oversikt.

I Islams læremessige dimensjon står de sju trosartiklene sentralt:
1. Troen på Allahs enhet
2. Troen på Allahs engler
3. Troen på Allahs bøker
4. Troen på Allahs profeter
5. Troen på dommens dag
6. Troen på forutbestemmelse
7. Troen på livet etter døden

Hver av trosartiklene handler om viktige sider ved forståelsen av Allah i Islam. Trosartiklene handler om Allah selv. De dreier seg om hvordan han åpenbarer sin vilje og hvordan han styrer og dømmer verden.

Den etiske dimensjonen:
I hinduismen kommer den etiske dimensjonen som en naturlig følge av læredimensjonen ettersom læren har betydning for hvordan man mener mennesker bør leve.

Det vil være naturlig å nevne Hadith når man snakker om den etiske dimensjonen i islam. I Islam blir mange av de etiske reglene hentet ut fra fortellingene om profeten Muhammed. Profetens liv og lære skulle bli idealet for alle muslimer, og kanskje spesielt for den islamske statens lovgivning. Dette ble foreslått et par hundre år etter Muhammeds død. Samlingen som kom ut av dette fikk tildelt navnet Hadith. Hadith = fortelling. Hadith er organisert i emner, og hver fortelling har to ledd. I det ene leddet blir vi fortalt hvilke personer som har formidlet teksten fra Muhammeds tid og fram til samleren. I det andre leddet finner vi selve fortellingen.

Den sosiale dimensjonen:
Varnaene, de fire grunnleggende sosiale klassene, er en viktig del av hinduismens sosiale dimensjon. Disse varnaene fikk ulike sosiale roller i samfunnet. Prestene hørte til den øverste klassen og fikk den religiøse makten i samfunnet. Krigerne og herskerne hørte til den andre klassen. Disse fikk den politiske makten i samfunnet. Bøndene, håndverkerne og kjøpmennene hørte til den tredje klassen og fikk tildelt økonomisk makt til de næringsdrivende. I den fjerde og siste klassen fant vi tjenerne. Tjenerne hadde ingen form for makt. De var kun til for de andre klassenes skyld.

Alle tradisjonene knyttet til fasten i islam kommer innenfor den sosiale dimensjonen, men de virkelig store høydepunktene innen for denne dimensjonen er det å ta del i pilegrimsreisen eller rett å slett bare det å gå i moskeen.