And am I born to die?
To lay this body down,
And mass my trembling spirit fly,
Into the world unknown,
A land of deeper shade,
Unpeirces by human thought,
The dreary regions of the dead,
Where all things are forgot.
mandag 25. mai 2009
...
Døden kan komme lenge før døden kommer.
I mitt liv skal døden få gjøre sin gjerning alene:
Ingen skal få ta noe, før døden tar alt!
Jesus og Muhammed
Sammenlign den betydningen Jesus har i kristendommen, med den stillingen Muhammed har i Islam.
Både Jesus og Muhammed var grunnleggere og viktige personer i hver sin religion. Jesus i kristendommen og Muhammed i Islam. Her skal jeg nevne noen av forskjellene og likhetene mellom dem.
Mens Jesus taler på vegne av en Gud som elsker alle og som ønsker at alle skal bli frelst, taler Muhammed for Allah som alle må underkaste seg, og som ikke bryr seg om mennesket kommer til himmelen eller til helvete. Det sies at da Allah skapte verden, tok han en leireklump i høyre hånd, kastet den over høyre skulder og sa: ”Disse går til paradis, jeg bryr meg ikke om det”. Deretter skal han ha tatt en klump med leire i den venstre hånden, kastet den over venstre skulder og sagt: ”Disse går til helvete, jeg bryr meg ikke om det”.
Muhammed er ingen gud. Hadde utførte ikke mirakler eller annen guddommelig aktivitet. Han var blitt valgt av Allah til å være Islams siste profet. Jesus derimot, er guddommelig. Dette kommer fram ved at han tilgir synd (Mark 14,61-64), noe som kun Gud kunne gjøre. Jesus utførte mirakler som å helbrede syke.
Begge var forbilder for menneskene, og menneskeheten skulle følge deres eksempel. De mente begge at alle hadde samme verdi og status for Gud/Allah. Om man var mann eller kvinne spilte ingen rolle. I tillegg stilte de opp og forsvarte de svakeste i samfunnet.
Livet og gjerningene deres er blitt skrevet ned i hellige bøker: Muhammed i Koranen, og Jesus i Det nye testamentet.
En siste forskjell som kan være vært og nevne er at Jesus ble dømt til døden og henrettet ved korsfestelse. Den tredje dagen etter henrettelsen stod han opp fra de døde.
Muhammed døde på en mer vanlig måte ca. 62 år gammel. Han var blitt alvorlig syk, og døde etter et smertefullt sykeleie.
En kristen tro ville være meningsløs uten troen på Jesu oppstandelse. Jesu oppstandelse gir menneskene håp om at de døde skal stå opp på ”den ytterste dag”, når historien skal avsluttes i tillegg til fler
e andre ting. Jesu oppstandelse er en forløper for den endelige seier over det onde og Den onde når Jesus kommer tilbake.
Muhammed er ingen gud. Hadde utførte ikke mirakler eller annen guddommelig aktivitet. Han var blitt valgt av Allah til å være Islams siste profet. Jesus derimot, er guddommelig. Dette kommer fram ved at han tilgir synd (Mark 14,61-64), noe som kun Gud kunne gjøre. Jesus utførte mirakler som å helbrede syke.
Begge var forbilder for menneskene, og menneskeheten skulle følge deres eksempel. De mente begge at alle hadde samme verdi og status for Gud/Allah. Om man var mann eller kvinne spilte ingen rolle. I tillegg stilte de opp og forsvarte de svakeste i samfunnet.
Livet og gjerningene deres er blitt skrevet ned i hellige bøker: Muhammed i Koranen, og Jesus i Det nye testamentet.
En siste forskjell som kan være vært og nevne er at Jesus ble dømt til døden og henrettet ved korsfestelse. Den tredje dagen etter henrettelsen stod han opp fra de døde.
Muhammed døde på en mer vanlig måte ca. 62 år gammel. Han var blitt alvorlig syk, og døde etter et smertefullt sykeleie.
En kristen tro ville være meningsløs uten troen på Jesu oppstandelse. Jesu oppstandelse gir menneskene håp om at de døde skal stå opp på ”den ytterste dag”, når historien skal avsluttes i tillegg til fler
e andre ting. Jesu oppstandelse er en forløper for den endelige seier over det onde og Den onde når Jesus kommer tilbake.GT og NT
Forklar forskjellen på det gamle og det nye testamentet. Videre diskuter følgende påstand: Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørsmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?
I kristendommen spiller Bibelen en grunnleggende rolle. Bibelen er delt inn i to hovedgrupper: Det gamle og Det nye testamentet.
Det gamle testamentet er skrevet ned fra ca. år 900-400 f. Kr, og bygger på skriftlige og muntlige fortellinger fra det gamle Israel. Den inneholder 39 av de 66 bøkene Bibelen består av. Det nye testamentet bygger på muntlige beretninger om Jesus og de første kristne. Det ble skrevet fra ca. år 50 til ca. år 100 e. Kr.
Det gamle testamentet ble skrevet på hebraisk og kan deles inn i fire grupper: Mosebøkene, de historiske bøkene, profetbøkene og de poetiske bøkene. Mosebøkene begynner med skapelsen og syndefallet, og fortellingene om Israels fedre: Abraham, Isak, Jakob og Josef. De historiske bøkene forteller at Israelsfolket inntok det landet Gud hadde lovet Abraham. Profetbøkene forteller om profeter som var kritiske til kongene, og hvordan de angrep avgudsdyrkelse og urett i samfunnet samtidig som de forkynte håp om en ny konge og en ny tid. De poetiske bøkene er salmenes bok og inneholder 150 salmer som ble brukt i gudstjenester i tempelet.
Kristendommens bakgrunn kommer fra tekstene i Det gamle testamentet, men Det gamle testamentet er ikke anerkjent dersom det ikke blir bekreftet i Det nye testamentet.
Det nye testamentet er som Det gamle delt i fire deler: evangelieskriftene, Apostlenes gjerninger, brevene og Johannes’ åpenbaring. Evangelieskriftene hevder at det bare finnes ett godt budskap om Jesus Kristus. Dette er gjengitt av de fire evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Apostlenes gjerninger er en fortsettelse av evangeliet etter Lukas og har samme forfatter. Her beskrives den første misjonsvirksomheten og urkirkens historie. Brevene er skrevet til enkeltpersoner og til menigheter i middelhavsområdet. Paulus er forfatter av 13 av 21 brev. Johannes’ åpenbaring er den siste boka i bibelen og har mange gammeltestamentlige allusjoner. Første delen av boka består av brev som er skrevet for å trøste og formane ulike menigheter i vanskelige tider. Den andre delen består av en beskrivelse av hva som vil skje når jorda går under og Guds rike blir opprettet, og det onde i verden blir utryddet.
Det nye testamentet er anerkjent av kirken, mens kirken har anerkjent svært lite av Det gamle testamentet. En annen forskjell på Det gamle og Det nye testamentet er at Det gamle testamentet er om jødene, mens Det nye testamentet er de første kristnes historier. Det gamle testamentet er identisk med en del av de jødiske Thora-rullene.
Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørsmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?
Grunnen til at dette er et trosspørsmål og ikke et spørsmål vitenskapen kan svare på er rett og slett det at det er umulig for noen å svare på det. Dette er ikke noe vitenskapen kan finne ut av. Det er kort og godt en umulig oppgave. Bibelen ble skrevet ned på en tid hvor det var svært få skrivekyndige, og det er godt mulig at det kan ha oppstått feiltolkninger eller misforståelser som ikke er blitt endret på. Man kan heller ikke bevise at Gud virkelig eksisterer. Det er derfor kun tro som kan ”bevise” at Bibelen virkelig er Guds ord.
I kristendommen spiller Bibelen en grunnleggende rolle. Bibelen er delt inn i to hovedgrupper: Det gamle og Det nye testamentet.
Det gamle testamentet er skrevet ned fra ca. år 900-400 f. Kr, og bygger på skriftlige og muntlige fortellinger fra det gamle Israel. Den inneholder 39 av de 66 bøkene Bibelen består av. Det nye testamentet bygger på muntlige beretninger om Jesus og de første kristne. Det ble skrevet fra ca. år 50 til ca. år 100 e. Kr.
Det gamle testamentet ble skrevet på hebraisk og kan deles inn i fire grupper: Mosebøkene, de historiske bøkene, profetbøkene og de poetiske bøkene. Mosebøkene begynner med skapelsen og syndefallet, og fortellingene om Israels fedre: Abraham, Isak, Jakob og Josef. De historiske bøkene forteller at Israelsfolket inntok det landet Gud hadde lovet Abraham. Profetbøkene forteller om profeter som var kritiske til kongene, og hvordan de angrep avgudsdyrkelse og urett i samfunnet samtidig som de forkynte håp om en ny konge og en ny tid. De poetiske bøkene er salmenes bok og inneholder 150 salmer som ble brukt i gudstjenester i tempelet.
Kristendommens bakgrunn kommer fra tekstene i Det gamle testamentet, men Det gamle testamentet er ikke anerkjent dersom det ikke blir bekreftet i Det nye testamentet.
Det nye testamentet er som Det gamle delt i fire deler: evangelieskriftene, Apostlenes gjerninger, brevene og Johannes’ åpenbaring. Evangelieskriftene hevder at det bare finnes ett godt budskap om Jesus Kristus. Dette er gjengitt av de fire evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Apostlenes gjerninger er en fortsettelse av evangeliet etter Lukas og har samme forfatter. Her beskrives den første misjonsvirksomheten og urkirkens historie. Brevene er skrevet til enkeltpersoner og til menigheter i middelhavsområdet. Paulus er forfatter av 13 av 21 brev. Johannes’ åpenbaring er den siste boka i bibelen og har mange gammeltestamentlige allusjoner. Første delen av boka består av brev som er skrevet for å trøste og formane ulike menigheter i vanskelige tider. Den andre delen består av en beskrivelse av hva som vil skje når jorda går under og Guds rike blir opprettet, og det onde i verden blir utryddet.
Det nye testamentet er anerkjent av kirken, mens kirken har anerkjent svært lite av Det gamle testamentet. En annen forskjell på Det gamle og Det nye testamentet er at Det gamle testamentet er om jødene, mens Det nye testamentet er de første kristnes historier. Det gamle testamentet er identisk med en del av de jødiske Thora-rullene.
Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørsmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?
Grunnen til at dette er et trosspørsmål og ikke et spørsmål vitenskapen kan svare på er rett og slett det at det er umulig for noen å svare på det. Dette er ikke noe vitenskapen kan finne ut av. Det er kort og godt en umulig oppgave. Bibelen ble skrevet ned på en tid hvor det var svært få skrivekyndige, og det er godt mulig at det kan ha oppstått feiltolkninger eller misforståelser som ikke er blitt endret på. Man kan heller ikke bevise at Gud virkelig eksisterer. Det er derfor kun tro som kan ”bevise” at Bibelen virkelig er Guds ord.
søndag 24. mai 2009
Sjia, sunni og sufisme
Sunni, Sjia og Sufismen er ulike retninger innenfor Islam. Forklar disse.
Hovedretningene innfor islam er sjia og sunni. I tillegg til disse formene finnes det ulike måter å praktisere og forstå religionen på. Sufismen finnes innen både sunni og sjia. Sufismen legger vekt på indre fromhet og indre opplevelser.
Sjia:
Sjiaislam ble til som en følge av striden om profeten Muhammeds etterfølgere på 600-tallet. Sjiamuslimene mener at Ali og hans slekt var utvalgt av Profeten som imam for hele fellesskapet. Ordet imam betyr leder, og det brukes om ulike lederskapsfunksjoner i islam. En imam er ikke en ny profet, men blir sett på som en inspirert leder som kan få og formidle ny innsikt. Sjiamuslimene regner Ali, Hasan og Husain regnes for å være de tre første imamene.
Ashura
Ashura er den viktigste høytiden innen sjiaislam. Den markeres like etter nyttår, en måneds tid etter pilegrimsreisen. Da minnes slaget ved Karbala, hvor den tredje imamen Husain mistet livet.
Sjia har etter hvert blitt splittet opp i flere retninger, blant annet fordi det var uenighet om hvem som var den rettmessige imamen. Forgjengeren skulle velge den neste imamen, men det kunne oppstå uenighet om hva som var forgjengerens siste vilje.
Tolver-retningen
Tolver-retningen er hovedretningen innen sjia. Retningen har fått navnet fordi man regner med at det stod fram til sammen tolv imamer. Den tolvte imamen gikk i skjul rett etter at han hadde tiltrådt som imam, og han kommuniserte aldri direkte med de troende. Da han den første tiden etter å ha tiltrådt som imam kommuniserte med de troende, gjorde han dette gjennom en rekke mellommenn. Den tolvte imam har vært i ”det store skjul” i over 1000 år, uten kontakt med de troende.Tolver-retningen er statsreligion i Iran. Denne retningen finnes også i Irak og Aserbajdsjan.
Sjuer-retningen/Ismaili
Denne retningen blir kalt sjuer-retningen etter spørsmålet om hvem den sjuende imamen var. Sjuer-retningen holder på Ismail, og har derfor også fått navnet ismaili. ”En viktig del av islams lære formidles gjennom en hemmelig overlevering som bare de innvidde kjenner til”, hevdes det.Sjuer-retningen finnes blant annet på Det indiske subkontinentet.
I sjia-islam er imamene de ufeilbarlige religiøse veiledere. Den første imam var Ali, Hasan var den andre, og martyren Husain den tredje. De øvrige imamene er etterkommere av Husain.Til venstre på bildet ser vi Ali, og til høyre ser vi Husain.
Over Ali står det: "Den hvis herre jeg er har også Ali som sin herre."
Over Husain står det: "Hans høyhet Husain Alis sønn, martyrenes herre, fred over ham."
Over Ali står det: "Den hvis herre jeg er har også Ali som sin herre."
Over Husain står det: "Hans høyhet Husain Alis sønn, martyrenes herre, fred over ham."
Sunni:
Grunnet en metode som ble utviklet på 800-tallet har ikke denne retningen blitt delt opp i nye konfesjoner. Metoden gikk ut på å utforme islams lære og lovregler fra fire kilder: Koranen, Muhammeds sunna, enighet og analogi.
Koranen: Boka regnes som evig og uskapt og var derfor selvskreven som den viktigste kilden.
Muhammeds sunna: Disse sedvanene skulle regnes som forpliktende for alle muslimer. Dette utløste samlingen av Hadith-litteraturen, slik at man kunne være sikker på hva profeten hadde sagt og gjort.
Enighet: Enigheten kunne regnes som en garanti for at man kjente Allahs vilje dersom de troende var enige om en sak. Grunnen til dette var at Muhammed hadde sagt at ”dersom de troende som fellesskap var enige om noe, kunne de aldri ta feil”. Dette punktet kom i praksis til å dreie seg om enighet mellom de lærde.
Analogi: Ordet analogi betyr noe i likhet eller i samsvar med noe annet. Man kunne søke å løse nye problemstillinger som dukket opp i analogi med etablert lære. Narkotika ble for eksempel forbudt i analogi med forbudet mot alkohol.
Fire lovskoler
Innen sunni utviklet det seg fire lovskoler: Hanafiskolen, Malikiskolen, Shafiskolen og Hanbaliskolen. Hanbaliskolen er den minste og strengeste av skolene, og har bare 1 % oppslutning. De fleste sunnimuslimer hører til Hanafiskolen. Alle de fire lovskolene arbeider ut fra de fire kildene som basis for den islamske loven, sharia. Selv om det har oppstått uenigheter mellom de fire lovskolene, har de aldri vært så alvorlige at det har ført til splittelse. Lovskolene er enige i om lag 70 % av resultatene sine.
Det blir understreket at de fire lovskolene anerkjenner hverandre som legitime uttrykk for islam ved at man finner undervisningslokaler for alle de fire lovskolene i en del moskeer.
Nærmere 85 % av alle muslimer hører til denne retningen.
Sufismen:
Sufisme er navnet på den islamske mystikken, søken etter det guddommelig eller det hellige. Sufiene har lagt hovedvekt på opplevelsesdimensjonen i sin forståelse av islam fordi de mente at religionen handlet om menneskets indre forhold til guddommen. De skulle bringes i direkte kontakt med Allah gjennom ulike former for meditasjon. Sufiene visket ut grensene mellom mennesket og Allah, og de tidlige sufiene ble derfor anklaget for blasfemi. Sufismen har i senere tid blitt mer akseptert.
Sang, dans og musikk er metoder som sofistene bruker og å oppnå enhet med Allah
Religionens dimensjoner
Den rituelle dimensjonen:
Her er det først og fremst snakk om ulike handlinger, riter, de troende utfører knyttet til sin religion.
I hinduismen kommer den rituelle dimensjonen til uttrykk gjennom de tre frelseveiene: gjerningenes vei, innsiktens vei og kjærlighetens vei. Den rituelle dimensjonen i hinduismen handler om fest, meditasjon, tilbedelse og ofring. Ofte fører tilbedelse til sterke personlige erfaringer. Opplevelsesdimensjonen hører derfor nært sammen med den rituelle dimensjonen.
I Islam er pilegrimsreisen til Mekka et eksempel på en slik handling eller rite. Pilegrimsreisen finner sted i årets siste måned. Så lenge helse og økonomi tillater det bør alle muslimer gjennomføre en slik reise i løpet av livet. Pilegrimsreisen innebærer mange ritualer i tillegg til en stor offerfest i Mina. Et annet sentralt eksempel er bønnene, Salah. Bønnene skal bes fem ganger i løpet av ett døgn, og de fem periodene i lengde og de bestemmes, eller markeres, ved hjelp av solas posisjon på himmelen. De fem bønnene som bes er morgenbønnen som bes før soloppgang, middagsbønnen som bes etter at sola har passert sitt høyeste punkt på himmelen, ettermiddagsbønnen som bes når sola nærmer seg horisonten, kveldsbønnen som bes like etter solnedgang og nattbønnen som kan bes når som helst mellom kveldsbønnen og morgenbønnen.
Opplevelsesdimensjonen:
Det kan være knyttet sterke følelser til mange av ritene i en religion. Følelsene kan spenne fra gleden over Krishnas kjærlighet til frykt for straff etter døden.
I hinduismen er opplevelsesdimensjonen nært knyttet til den rituelle dimensjonen. Årsaken til dette er at tilbedelse kan føre til sterke personlige erfaringer.
Sufiene legger hovedvekten på opplevelsesdimensjonen i sin forståelse av islam. Det er derfor naturlig å trekke fram sufismen når vi snakker om denne dimensjonen i Islam. Religionen handler først og fremst om menneskets indre forhold til guddommen, mener de. Sufiene bruker sang, musikk og dans for å oppnå enhet med Allah.
Også pilegrimsreisen kan nevnes her. Etter å ha gjennomført pilegrimsreisen er opplevelsen av å stå i et globalt fellesskap ett av de sterke inntrykkene pilegrimene forteller om.
Den materielle og estetiske dimensjonen:
Den materielle dimensjonen bringes fram når tilbedelsen foregår i tempel og hinduer ofrer blomster eller frukt til guder. Også når det gjelder fortellingene om gudene bringes den materielle dimensjonen inn.
Moskeen med sin utsmykning og arkitektur utgjør en vesentlig del av denne dimensjonen innenfor Islam. Det vil her være naturlig å trekke fram religiøse bygninger av spesiell betydning, som for eksempel Kaban.
I tillegg knytter maten fasten til den materielle dimensjonen.
Fortellingsdimensjonen:
Fortellingsdimensjonen er viktig i hinduismen ettersom fortellingene om gudene og gudinnene fra hinduismens hellige tekster har viktige roller i forbindelse med tilbedelsen.
Sammen utgjør Koranen og Hadith de viktigste skriftene i Islam. Begge disse skriftene er en formidling av profeten Muhammeds budskap. Muhammed er den mest sentrale skikkelsen i islams fortellingsdimensjon.
Læredimensjonen:
Læren om gudene og verden, mennesket og frelsen utvikles på grunnlag av fortellingene. Læredimensjonen er mindre sentral i hinduismen enn den er i andre religioner, men den gir likevel en viss oversikt.
I Islams læremessige dimensjon står de sju trosartiklene sentralt:
1. Troen på Allahs enhet
2. Troen på Allahs engler
3. Troen på Allahs bøker
4. Troen på Allahs profeter
5. Troen på dommens dag
6. Troen på forutbestemmelse
7. Troen på livet etter døden
Hver av trosartiklene handler om viktige sider ved forståelsen av Allah i Islam. Trosartiklene handler om Allah selv. De dreier seg om hvordan han åpenbarer sin vilje og hvordan han styrer og dømmer verden.
Den etiske dimensjonen:
I hinduismen kommer den etiske dimensjonen som en naturlig følge av læredimensjonen ettersom læren har betydning for hvordan man mener mennesker bør leve.
Det vil være naturlig å nevne Hadith når man snakker om den etiske dimensjonen i islam. I Islam blir mange av de etiske reglene hentet ut fra fortellingene om profeten Muhammed. Profetens liv og lære skulle bli idealet for alle muslimer, og kanskje spesielt for den islamske statens lovgivning. Dette ble foreslått et par hundre år etter Muhammeds død. Samlingen som kom ut av dette fikk tildelt navnet Hadith. Hadith = fortelling. Hadith er organisert i emner, og hver fortelling har to ledd. I det ene leddet blir vi fortalt hvilke personer som har formidlet teksten fra Muhammeds tid og fram til samleren. I det andre leddet finner vi selve fortellingen.
Den sosiale dimensjonen:
Varnaene, de fire grunnleggende sosiale klassene, er en viktig del av hinduismens sosiale dimensjon. Disse varnaene fikk ulike sosiale roller i samfunnet. Prestene hørte til den øverste klassen og fikk den religiøse makten i samfunnet. Krigerne og herskerne hørte til den andre klassen. Disse fikk den politiske makten i samfunnet. Bøndene, håndverkerne og kjøpmennene hørte til den tredje klassen og fikk tildelt økonomisk makt til de næringsdrivende. I den fjerde og siste klassen fant vi tjenerne. Tjenerne hadde ingen form for makt. De var kun til for de andre klassenes skyld.
Alle tradisjonene knyttet til fasten i islam kommer innenfor den sosiale dimensjonen, men de virkelig store høydepunktene innen for denne dimensjonen er det å ta del i pilegrimsreisen eller rett å slett bare det å gå i moskeen.
Her er det først og fremst snakk om ulike handlinger, riter, de troende utfører knyttet til sin religion.
I hinduismen kommer den rituelle dimensjonen til uttrykk gjennom de tre frelseveiene: gjerningenes vei, innsiktens vei og kjærlighetens vei. Den rituelle dimensjonen i hinduismen handler om fest, meditasjon, tilbedelse og ofring. Ofte fører tilbedelse til sterke personlige erfaringer. Opplevelsesdimensjonen hører derfor nært sammen med den rituelle dimensjonen.
I Islam er pilegrimsreisen til Mekka et eksempel på en slik handling eller rite. Pilegrimsreisen finner sted i årets siste måned. Så lenge helse og økonomi tillater det bør alle muslimer gjennomføre en slik reise i løpet av livet. Pilegrimsreisen innebærer mange ritualer i tillegg til en stor offerfest i Mina. Et annet sentralt eksempel er bønnene, Salah. Bønnene skal bes fem ganger i løpet av ett døgn, og de fem periodene i lengde og de bestemmes, eller markeres, ved hjelp av solas posisjon på himmelen. De fem bønnene som bes er morgenbønnen som bes før soloppgang, middagsbønnen som bes etter at sola har passert sitt høyeste punkt på himmelen, ettermiddagsbønnen som bes når sola nærmer seg horisonten, kveldsbønnen som bes like etter solnedgang og nattbønnen som kan bes når som helst mellom kveldsbønnen og morgenbønnen.
Opplevelsesdimensjonen:
Det kan være knyttet sterke følelser til mange av ritene i en religion. Følelsene kan spenne fra gleden over Krishnas kjærlighet til frykt for straff etter døden.
I hinduismen er opplevelsesdimensjonen nært knyttet til den rituelle dimensjonen. Årsaken til dette er at tilbedelse kan føre til sterke personlige erfaringer.
Sufiene legger hovedvekten på opplevelsesdimensjonen i sin forståelse av islam. Det er derfor naturlig å trekke fram sufismen når vi snakker om denne dimensjonen i Islam. Religionen handler først og fremst om menneskets indre forhold til guddommen, mener de. Sufiene bruker sang, musikk og dans for å oppnå enhet med Allah.
Også pilegrimsreisen kan nevnes her. Etter å ha gjennomført pilegrimsreisen er opplevelsen av å stå i et globalt fellesskap ett av de sterke inntrykkene pilegrimene forteller om.
Den materielle og estetiske dimensjonen:
Den materielle dimensjonen bringes fram når tilbedelsen foregår i tempel og hinduer ofrer blomster eller frukt til guder. Også når det gjelder fortellingene om gudene bringes den materielle dimensjonen inn.
Moskeen med sin utsmykning og arkitektur utgjør en vesentlig del av denne dimensjonen innenfor Islam. Det vil her være naturlig å trekke fram religiøse bygninger av spesiell betydning, som for eksempel Kaban.
I tillegg knytter maten fasten til den materielle dimensjonen.
Fortellingsdimensjonen:
Fortellingsdimensjonen er viktig i hinduismen ettersom fortellingene om gudene og gudinnene fra hinduismens hellige tekster har viktige roller i forbindelse med tilbedelsen.
Sammen utgjør Koranen og Hadith de viktigste skriftene i Islam. Begge disse skriftene er en formidling av profeten Muhammeds budskap. Muhammed er den mest sentrale skikkelsen i islams fortellingsdimensjon.
Læredimensjonen:
Læren om gudene og verden, mennesket og frelsen utvikles på grunnlag av fortellingene. Læredimensjonen er mindre sentral i hinduismen enn den er i andre religioner, men den gir likevel en viss oversikt.
I Islams læremessige dimensjon står de sju trosartiklene sentralt:
1. Troen på Allahs enhet
2. Troen på Allahs engler
3. Troen på Allahs bøker
4. Troen på Allahs profeter
5. Troen på dommens dag
6. Troen på forutbestemmelse
7. Troen på livet etter døden
Hver av trosartiklene handler om viktige sider ved forståelsen av Allah i Islam. Trosartiklene handler om Allah selv. De dreier seg om hvordan han åpenbarer sin vilje og hvordan han styrer og dømmer verden.
Den etiske dimensjonen:
I hinduismen kommer den etiske dimensjonen som en naturlig følge av læredimensjonen ettersom læren har betydning for hvordan man mener mennesker bør leve.
Det vil være naturlig å nevne Hadith når man snakker om den etiske dimensjonen i islam. I Islam blir mange av de etiske reglene hentet ut fra fortellingene om profeten Muhammed. Profetens liv og lære skulle bli idealet for alle muslimer, og kanskje spesielt for den islamske statens lovgivning. Dette ble foreslått et par hundre år etter Muhammeds død. Samlingen som kom ut av dette fikk tildelt navnet Hadith. Hadith = fortelling. Hadith er organisert i emner, og hver fortelling har to ledd. I det ene leddet blir vi fortalt hvilke personer som har formidlet teksten fra Muhammeds tid og fram til samleren. I det andre leddet finner vi selve fortellingen.
Den sosiale dimensjonen:
Varnaene, de fire grunnleggende sosiale klassene, er en viktig del av hinduismens sosiale dimensjon. Disse varnaene fikk ulike sosiale roller i samfunnet. Prestene hørte til den øverste klassen og fikk den religiøse makten i samfunnet. Krigerne og herskerne hørte til den andre klassen. Disse fikk den politiske makten i samfunnet. Bøndene, håndverkerne og kjøpmennene hørte til den tredje klassen og fikk tildelt økonomisk makt til de næringsdrivende. I den fjerde og siste klassen fant vi tjenerne. Tjenerne hadde ingen form for makt. De var kun til for de andre klassenes skyld.
Alle tradisjonene knyttet til fasten i islam kommer innenfor den sosiale dimensjonen, men de virkelig store høydepunktene innen for denne dimensjonen er det å ta del i pilegrimsreisen eller rett å slett bare det å gå i moskeen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
