Filosofenes syn på kjønnsroller

1. Sammenlign synet på kjønn og kjønnsroller hos tre av filosofene i kapittel 16.



Platon: Platons syn på det biologiske og det kulturelle feltet var knyttet til hans syn på fellesskapet og det private. Han gjorde ingen forskjeller mellom kvinner og menn. Han hadde et dualistisk menneskesyn som var preget av et skarpt skille mellom den fullkomne idéverdenen og den ufullkomne sansbare verdenen. Platon mente at legemet kunne deles inn i tre deler: hode, bryst og underkropp. Også sjelen kan deles i tre, mente Platon. Fornuften og tenkningen hører til hodet, viljen til brystet og begjæret til underkroppen.
Når det kom til spørsmålet om å gjøre det beste for fellesskapet var de biologiske ulikhetene irrelevante for Platon. Han gikk i mot all tradisjonell skikk og syn på kvinner i hans samfunn. Han mente blant annet at enhver person kunne innta en stilling som for eksempel jurist, så lenge man var kvalifisert til det. Av disse grunnene kan nok Platon bli sett på som en tidlig kvinnesaksforkjemper, men det finner også kritikk av Platon i dette tilfellet. Han fryktet nemlig den kvinnelige kraften i å få barn og forming av slekt. Grunnen var at han mente at det å få barn var en slags egoisme. Dette satt nemlig det private livet framfor det offentlige, og slikt hørte ikke hjemme i et idealsamfunn, mente han.

Simone de Beauvoir: ”Kvinnen må ikke være en kopi av mannen, eller mannen en kopi av kvinnen, likerett er ikke det samme som likhet”. Simone mente at et hvert menneske har ansvar for å bruke sin frihet gjennom det valg en tar, og hun var opptatt av den enkeltes etiske ansvar ovenfor seg selv.
Simone er spesielt kjent for sin eksistensialistiske filosofi i feministisk retning. Hun kjempet for kvinnenes roller i samfunnet. På papiret var kvinner og menns muligheter som aktører de samme, men Simone ønsket at de også skulle bli de samme i realitetens verden. Kvinnenes posisjon i samfunnet var noe som interesserte henne. Hun ønsket at kvinnenes posisjon skulle bli sterkere i denne mannsdominerte verdenen hun levde i. Kvinnene skulle ikke bli sett på som mindreverdige, mente hun. Når kvinnen blir sett på som mindreverdig blir hun et objekt for mannen, som igjen gjør at hun blir fremmedgjort. Nå ville Simone at kvinnen skulle få bestemme over sin egen livssituasjon og sine egen ønsker slik mannen hadde gjort i århundrer. Hun mente at det både er urettferdig og umoralsk å bruke kjønnforskjellene til å utnytte kvinner.
Tanken om at ”man fødes ikke som kvinne, man blir det” er utgangspunktet for en viktig diskusjon i vår tid, om kjønn er biologisk bestemt eller preget av de samfunnsmessige betingelser menn og kvinner lever under.
Simone hevdet at det var spesielt to misforståelser vi måtte prøve å unngå:
Ideen om at kvinner må bli som menn for å kunne være frie og uavhengige
Tendensen til passivisering, som ligger i den tradisjonelle oppdragelsen til kvinnerollen
Selv om det har skjedd viktige endringer i kvinners situasjon i samfunnet etter at Simone skrev sin bok ”Det annet kjønn” er hennes synspunkter fremdeles viktige for å avsløre undertrykkelse og nedvurdering av kvinner i samfunnet.

Mahatma Gandhi: Som Platon hevdet Gandhi at kvinner måtte få delta på lik linje med menn på alle områder i livet, også i samfunnet og i politikken. Gandhi var en sterk talsmann for kvinners likestilling. Han la vekt på å opprette kvinnegrupper overalt i India, og han holdt ofte foredrag i disse gruppene. Mange kvinner hadde ledende roller i Gandhis bevegelse. Når alt kom til alt var det verken kjønn, hudfarge eller tro som var viktigste, men sjelen!
Mahatma Gandhi har inspirert menneskerettighetsaktivister over hele verden i kampen mot urettferdighet og undertrykkelse.