"Den som gjør godt, blir god; den som gjør ondt blir ond"

2. Hva ved hinduismen gjorde størst inntrykk? Begrunn svaret.


Menneskesynet i hinduismen:

Det finnes tre veier til frelse i hunduismen:

• Gjerningenes vei


• Innsiktens vei


• Kjærlighetens vei

Gjerningenes vei:

Den opprinnelige betydningen av ordet karma er handling, men ordet kan ha forskjellige betydningsnyanser. Man kan bruke ordet om selve handlingen, men begynner man å snakke om at en handling gir god eller dårlig karma, brukes betydningen handlingens følge. Summen av alle handlingers følge brukes av de som ønsker å forbedre karmaen sin, og kaller man hinduismen for et karmatisk system er betydningen den lovmessige sammenhengen mellom handling og følge.

For å oppnå frelse må en hindu høre til en av de to øverste klassene, og han/hun må ha god nok karma.Når man oppnår frelse blir sjelen, atman, forent med Brahman etter døden. Sjelen slipper da å bli gjenfødt i en ny kropp. Det finnes allikevel håp for de menneskene som er født i lavere klasse- og kastesystemer. De kan nemlig bli gjenfødt i et høyere klasse- og kastesystem dersom karmaen deres er god nok. Hva slags gjenfødelse et mennesket får bestemmes av de handlinger mennesket utførte i tidligere liv og den religiøse fortjeneste som er blitt opparbeidet. Dersom man går inn i døden med dårlig karma får man en dårligere gjenfødelse enn hvis man går inn i døden med god karma. Man kan f.eks. bli gjenfødt som et dyr eller insekt.

Innsiktens vei:
Denne veien søker innover i mennesket for å erkjenne dets egentlige natur. Den har en del likheter med den første veien. Også her er det å bli gjenfødt i høyere klasse- og kastesystemer viktig for å kunne begynne å håpe på å oppnå frelse og slippe å fødes igjen. Frelsen forutsetter at man respektere hinduismens etiske og rituelle dimensjon. Lære- og erfaringsdimensjonen er viktig. I tillegg kan meditasjon følge en fast metode og dermed høre til den rituelle dimensjonen.

Kjærlighetens vei:
Denne veien er et unntak fra "karma-greia". Her settes alle handlinger og deres karma helt til side. I denne veien er fortellingsdimensjonen viktig, men også erfaringsdimensjonen bringes inn gjennom hengivelsen til Krishna som har en følelsesmessig side. Denne veien blir sett på som en gave. Krishna lover frelse til alle, uavhengig av hvor god eller dårlig karme en persom har.


Det var vel kanskje de to første veiene til frelse som gjorde størts inntrykk på meg. Det at de må ha god karma for å kunne bli gjenfødt i høyere klasse- og kastesystemer, for så å kunne oppnå frelse og slippe å bli født igjen. Denne måten å leve på må gi gode resultater i samfunnet. At hinduene prøve å leve etter det som er rett. De ønsker å finne veien til et godt liv i harmoni. Kanskje en slik tanke kunne gjort samfunnet vårt bedre?
Det som skremmer meg ved denne tanken er gjenfødelsen. Jeg håper selv at det ikke er noen gjenfødelse etter døden, men delen med det å leve etter det som er rett og oppnå god karma i løpet av livet kunne kanskje vært noe..? Jeg har iallfall et eget bilde av hvordan samfunnet kanskje kunne ha vært dersom dette hadde vært viktig for oss... Kanskje...