Song to the Siren

Teksttolkning...

5. Teksttolkning: Se på diktet ”Hentet” nedenfor (også på s 32 i Tro og Tanke). Bruk veiviseren i foran i permen og tolk teksten.

Hentet


Barn
har en egen måte

å bruke språket på.
I barnehagen der

Sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva

blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene

løper hvinende
nedover skråningen

rett
i armene på den

som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på

at noen står i porten
og skal hente meg,

da håper jeg
at det vil skje

nøyaktig slik.

(Johann Grip: Enkle dikt, 2003)

Diktet er hentet fra Johann Grips diktsamling "Enkle dikt" fra 2003. Jeg mener at diktet hører hjemme i kristendommen etter innholdet å dømme. Diktet ble til i dagens samfunn. Dette gjenspeiles i hvordan språket blir brukt i diktet. Dikteren bruker blant annet ordet "henta".

Når Sunniva blir "henta" slipper hun alt hun har i hendene og løper mot porten i glede. Dette viser at selv om Sunniva har det bra i barnehagen, er det ingen ting opp mot det å bli "henta" av en av sine kjære.
Dikteren ønsker å oppleve den samme følelsen som Sunniva har når han blir hentet den dagen han dør.
Han sammenlikner på en måte et barn som blir hentet etter endt dag i barnehagen, som et menneske som blir hentet hjem av Jesus etter endt liv på jorda.Dikteren har bygd opp diktet med strofer på to og to linjer, men bryter dette mønsteret i den siste strofen som bare har én linje. Det sentrale i diktet er dikterens ønske om hvordan overgangen fra livet til døden skal være.

Jeg tenker at budskapet i diktet er det at menneskene ikke skal frykte døden. Døden er ikke noe vi skal være redde for. Døden er en del av livet.

What to do?

4. Etikk: Beskriv en etisk valgsituasjon som du synes er vanskelig. Trekk inn ulike typer etiske argumenter. Ta utgangspunkt i pliktetiske, konsekvensetiske og holdningsetiske argumenter og drøft kort hvilke argumenter som veier tyngst i din tenkte situasjon.

Tenkt hendelse:

Det har vært en bilulykke. To menn er involvert. Den ene mannen er 22 år gammel, den andre er 45 år gammel. 22 åringen er singel og har ingen barn, og har derfor ikke noe økonomisk ansvar for andre enn seg selv, men han har hele livet foran seg. Mannen på 45 år har kone og tre barn som er "avhengig" av han. Mest sannsynlig er det han som har hovedinntekten i familien. Begge mennene er livstruende skadet, men det er bare mulig å redde én av dem.

Pliktetikk: Man er pliktet til å hjelpe uansett om man er privatpersoner eller ambulanse personell, men et ambulanse personell har en spesiell plikt til å hjelpe i en slik situasjon. Det er tross alt jobben deres. Uansett hvilken situasjon en er i, har man plikt til å hjelpe. Om du enten ser en gammel dame som skal overveien og som du ser er utrygg, eller om det er i en situasjon som nevnt ove. "Gjør som andre det du vil at andre skal gjøre mot deg".

Konsekvensetikk: Uansett hvem som blir reddet får det konsekvenser for den andre personens familie og omgangskrets. Dersom 45 åringen blir reddet står den andre familien til 22 åringen en sønn, en bror og kanskje et barnebarn. I tillegg blir det en person mindre i vennegjengen. Dersom 22 åringen blir reddet står det igjen en familie som har mistet en sønn, en ektemann og en far. Følelsesmessig vil konsekvensen være like stor uansett hvilken familie det er som står igjen, men konsekvensen vil likevel være større for familien til 45 åringen. Tre barn mister et forbilde, en kone mister en ektemann. I tillegg mister familien mest sannsynlig hovedinntekten til familien, noe som kan føre til store problemer økonomisk.

Holdningsetikk: Det er på en måte en uskreven regel at mann redder den yngste dersom man skulle havne i en slik situasjon. Det ville f.eks. være forkastelig å redde en 87 åring derson det ligger en 13 åring med livstruende skader på samme sted. Men i et tillfelle som dette kan det være vanskelig å bruke denne uskrevne regelen.. Kanskje det kan komme an på hvem som kommer til stedet? Kan f.eks. utfallet bli annerledes dersom det kommer et relativt ungt ambulanse personell til stedet som kan identifisere seg med 22 åringen enn hvis det kommer et eldre anbulanse personell som kan identifisere seg med 45 åringen? Eller har kanskje ikke dette noe å si?

Dette er en av flere etiske valgsituasjoner jeg synes er vanskelig. Det er inget enkelt valg. Ingen av de to mennene har noe større "rett" til å leve enn den andre, og det er derfor forkastelig å i det hele tatt måtte velge hvem som skal reddes og hvem som ikke skal reddes. Men desverre er dette et valg som en gang i blant må tas. Det er ikke lett å konkludere med hvem av disse som skal reddes, og jeg vil derfor heller ikke komme med noen konklusjon på dette nå.

Bildetolkning...

3. Bildetolkning. Bruk veiviseren på bakerste perm i boken din og analyser bildet som er limt inn her. Artisten og tid på maleriet er ukjent.

Jeg skulle mene at bildet hører hjemme i Kristendommen Ettersom mannen på bildet holder en rifle vil jeg tro at bildet er produsert i et av de senere århundrene.

På bildet ser vi en mann. Han har langt mørkt hår og skjegg. Han har på seg en hvit kjortel og en brun kappe. Han sitter på en stein og holder en rifle i den venstre hånden. Den høyre hånden hviler på det høyre låret. Blikket hans er vendt mot noe til høyre for han. I bakgrunnen ser vi en innsjø, skog og fjell. Himmelen er ganske lys, gul-oransje aktig, noe som kan tyde på at det er soloppgang.
Mannen på bildet er antageligvis Jesus. Rifla kan være et symbol. Kunstneren har brukt "det gyldne snitt", som betyr at hovedmotivet, her Jesus, ikke er satt helt i midten, men er stilt enten litt til høyre, eller i dette tilfellet, til venstre. Kunstneren har brukt vertikale og horisontale linjer. Det er ganske store kontraster i bildet. Alt, både Jesus og omgivelsene virker så rolig, men så har vi rifla som kanskje kan tyde på opprør.
Noen religiøse bilder har glorie rundt Jesus/hellige personer, mens andre ganger er det mer indirekte, som f.eks. nattverden hvor det er et vindu bak Jesus som gjør han til fokuset i bildet. På dette bildet her ser man lyset skinne bak han. Dette gjør at bildet får en slags "hellighet" eller "guddommelighet" over seg. Kunstneren har brukt rolige og varme jordfarger, som passer til den personen Jesus er.

Men hvorfor holder denne rolige personen en rifle i hånden? Rifla kan kanskje være et symbol på makt, eller kanskje det er at han beskytter oss. Men hvorfor vise at han beskytter oss med ei rifle? Dette strider mot det jeg har lært om han iallfall. Det kan kanskje symbolisere at religion er årsaken til mange kriger. Det er mye uenighet om religion og tro i verden. Men er virkelig vold svaret? Man kan vel ikke bli enige om hvilken religion som er den riktige gjennom krig? Er det i det hele tatt noen religion som er mer riktig enn andre? Selv mener jeg at det ikke er det. Hvorfor skulle det være det? Alle har vel rett til å tro på det de selv mener er det riktige.. eller..?

Emilie Autumn - "What If"

"Den som gjør godt, blir god; den som gjør ondt blir ond"

2. Hva ved hinduismen gjorde størst inntrykk? Begrunn svaret.


Menneskesynet i hinduismen:

Det finnes tre veier til frelse i hunduismen:

• Gjerningenes vei


• Innsiktens vei


• Kjærlighetens vei

Gjerningenes vei:

Den opprinnelige betydningen av ordet karma er handling, men ordet kan ha forskjellige betydningsnyanser. Man kan bruke ordet om selve handlingen, men begynner man å snakke om at en handling gir god eller dårlig karma, brukes betydningen handlingens følge. Summen av alle handlingers følge brukes av de som ønsker å forbedre karmaen sin, og kaller man hinduismen for et karmatisk system er betydningen den lovmessige sammenhengen mellom handling og følge.

For å oppnå frelse må en hindu høre til en av de to øverste klassene, og han/hun må ha god nok karma.Når man oppnår frelse blir sjelen, atman, forent med Brahman etter døden. Sjelen slipper da å bli gjenfødt i en ny kropp. Det finnes allikevel håp for de menneskene som er født i lavere klasse- og kastesystemer. De kan nemlig bli gjenfødt i et høyere klasse- og kastesystem dersom karmaen deres er god nok. Hva slags gjenfødelse et mennesket får bestemmes av de handlinger mennesket utførte i tidligere liv og den religiøse fortjeneste som er blitt opparbeidet. Dersom man går inn i døden med dårlig karma får man en dårligere gjenfødelse enn hvis man går inn i døden med god karma. Man kan f.eks. bli gjenfødt som et dyr eller insekt.

Innsiktens vei:
Denne veien søker innover i mennesket for å erkjenne dets egentlige natur. Den har en del likheter med den første veien. Også her er det å bli gjenfødt i høyere klasse- og kastesystemer viktig for å kunne begynne å håpe på å oppnå frelse og slippe å fødes igjen. Frelsen forutsetter at man respektere hinduismens etiske og rituelle dimensjon. Lære- og erfaringsdimensjonen er viktig. I tillegg kan meditasjon følge en fast metode og dermed høre til den rituelle dimensjonen.

Kjærlighetens vei:
Denne veien er et unntak fra "karma-greia". Her settes alle handlinger og deres karma helt til side. I denne veien er fortellingsdimensjonen viktig, men også erfaringsdimensjonen bringes inn gjennom hengivelsen til Krishna som har en følelsesmessig side. Denne veien blir sett på som en gave. Krishna lover frelse til alle, uavhengig av hvor god eller dårlig karme en persom har.


Det var vel kanskje de to første veiene til frelse som gjorde størts inntrykk på meg. Det at de må ha god karma for å kunne bli gjenfødt i høyere klasse- og kastesystemer, for så å kunne oppnå frelse og slippe å bli født igjen. Denne måten å leve på må gi gode resultater i samfunnet. At hinduene prøve å leve etter det som er rett. De ønsker å finne veien til et godt liv i harmoni. Kanskje en slik tanke kunne gjort samfunnet vårt bedre?
Det som skremmer meg ved denne tanken er gjenfødelsen. Jeg håper selv at det ikke er noen gjenfødelse etter døden, men delen med det å leve etter det som er rett og oppnå god karma i løpet av livet kunne kanskje vært noe..? Jeg har iallfall et eget bilde av hvordan samfunnet kanskje kunne ha vært dersom dette hadde vært viktig for oss... Kanskje...

"The Libertine" - Patrick Wolf

Filosofenes syn på kjønnsroller

1. Sammenlign synet på kjønn og kjønnsroller hos tre av filosofene i kapittel 16.



Platon: Platons syn på det biologiske og det kulturelle feltet var knyttet til hans syn på fellesskapet og det private. Han gjorde ingen forskjeller mellom kvinner og menn. Han hadde et dualistisk menneskesyn som var preget av et skarpt skille mellom den fullkomne idéverdenen og den ufullkomne sansbare verdenen. Platon mente at legemet kunne deles inn i tre deler: hode, bryst og underkropp. Også sjelen kan deles i tre, mente Platon. Fornuften og tenkningen hører til hodet, viljen til brystet og begjæret til underkroppen.
Når det kom til spørsmålet om å gjøre det beste for fellesskapet var de biologiske ulikhetene irrelevante for Platon. Han gikk i mot all tradisjonell skikk og syn på kvinner i hans samfunn. Han mente blant annet at enhver person kunne innta en stilling som for eksempel jurist, så lenge man var kvalifisert til det. Av disse grunnene kan nok Platon bli sett på som en tidlig kvinnesaksforkjemper, men det finner også kritikk av Platon i dette tilfellet. Han fryktet nemlig den kvinnelige kraften i å få barn og forming av slekt. Grunnen var at han mente at det å få barn var en slags egoisme. Dette satt nemlig det private livet framfor det offentlige, og slikt hørte ikke hjemme i et idealsamfunn, mente han.

Simone de Beauvoir: ”Kvinnen må ikke være en kopi av mannen, eller mannen en kopi av kvinnen, likerett er ikke det samme som likhet”. Simone mente at et hvert menneske har ansvar for å bruke sin frihet gjennom det valg en tar, og hun var opptatt av den enkeltes etiske ansvar ovenfor seg selv.
Simone er spesielt kjent for sin eksistensialistiske filosofi i feministisk retning. Hun kjempet for kvinnenes roller i samfunnet. På papiret var kvinner og menns muligheter som aktører de samme, men Simone ønsket at de også skulle bli de samme i realitetens verden. Kvinnenes posisjon i samfunnet var noe som interesserte henne. Hun ønsket at kvinnenes posisjon skulle bli sterkere i denne mannsdominerte verdenen hun levde i. Kvinnene skulle ikke bli sett på som mindreverdige, mente hun. Når kvinnen blir sett på som mindreverdig blir hun et objekt for mannen, som igjen gjør at hun blir fremmedgjort. Nå ville Simone at kvinnen skulle få bestemme over sin egen livssituasjon og sine egen ønsker slik mannen hadde gjort i århundrer. Hun mente at det både er urettferdig og umoralsk å bruke kjønnforskjellene til å utnytte kvinner.
Tanken om at ”man fødes ikke som kvinne, man blir det” er utgangspunktet for en viktig diskusjon i vår tid, om kjønn er biologisk bestemt eller preget av de samfunnsmessige betingelser menn og kvinner lever under.
Simone hevdet at det var spesielt to misforståelser vi måtte prøve å unngå:
Ideen om at kvinner må bli som menn for å kunne være frie og uavhengige
Tendensen til passivisering, som ligger i den tradisjonelle oppdragelsen til kvinnerollen
Selv om det har skjedd viktige endringer i kvinners situasjon i samfunnet etter at Simone skrev sin bok ”Det annet kjønn” er hennes synspunkter fremdeles viktige for å avsløre undertrykkelse og nedvurdering av kvinner i samfunnet.

Mahatma Gandhi: Som Platon hevdet Gandhi at kvinner måtte få delta på lik linje med menn på alle områder i livet, også i samfunnet og i politikken. Gandhi var en sterk talsmann for kvinners likestilling. Han la vekt på å opprette kvinnegrupper overalt i India, og han holdt ofte foredrag i disse gruppene. Mange kvinner hadde ledende roller i Gandhis bevegelse. Når alt kom til alt var det verken kjønn, hudfarge eller tro som var viktigste, men sjelen!
Mahatma Gandhi har inspirert menneskerettighetsaktivister over hele verden i kampen mot urettferdighet og undertrykkelse.